Morgenbladet Topp 100

The Aller Værste! oppsto høsten 1979 i Bergen med fire gutter fra Oslo/Bærum og en fra Stavanger. Bassist og produsent Sverre Knudsen var til stadighet i London og fanget opp punken og dens avstikkere. Dermed var det duket for et norsk skaband inspirert av Specials og The Clash, men også de mer funky Gang of Four og Delta 5. «Mind Your Own Business» av sistnevnte inspirerte både bruken av to basser på enkelte låter og de skjærende gitarene. Det billige Farfisa-orgelet som alle medlemmene måtte dele på å spille, ga også et unikt sound man aldri hadde hørt maken til her hjemme.

Da innspillingen av Materialtretthet startet i september 1980, hadde The Aller Værste! allerede markert seg med en strålende debutsingle og en enda bedre EP, samt uforglemmelige konserter. Sverre var imidlertid bekymret for at de kanskje hadde brukt opp for mange av de beste låtene nå som de skulle fylle en hel LP. Han tok feil. Tidenes beste norske album har ikke en eneste svak låt. Der man tror man har hørt den beste norske låten noensinne i åpningskuttet «Du sklei meg så nær innpå livet», får man rett etter en enda bedre i «Dødelige Drifter». Så kommer «Døgnflue» og man har en ny favoritt. Og slik fortsetter det.

Lasse Myrvold (RIP) leverer seks bidrag og alle er klassikere.  Men noe av det unike med TAV! er at selv geniet Myrvold må bryne seg mot knallsterke bidrag fra de tre andre låtskriverne. Harald Øhrn topper alt med «De invalide». Chris Erichsen er mannen bak åpningslåta og en perle til i «Jeg er bare en vanlig fyr», mens sjefen sjøl Sverre Knudsen leverer suverene «Bare ikke nok» og avslutningen «Blank». Og hvis noen tror jeg har glemt Ketil Kern, så er det bare å slå fast at dette ikke hadde fungert med en annen trommis. Kerns unike teknikk og sound gir musikken et driv og særpreg den aldri kunne vært foruten. Men aller mest imponerer tekstene. Med TAV! og samtidige Kjøtt ble norske tekster noe man kunne forholde seg seriøst til, og inspirasjonen videre er åpenbar.

The Aller Værste! dekket bordet for De fire store – og alt som kom etter. At omslaget også er det desidert beste i norsk rock, fremstår bare som en naturlig konsekvens av fem mennesker og et støtteapparat som har nådd et kreativt gjennombrudd slik få andre har gjort i rockhistorien. For gutta selv ble dette høydepunktet. De må erkjenne at de aldri har klart å toppe den prestasjonen som debutalbumet deres var, verken med oppfølgeren Disniland i de tusen hjem eller med andre band senere. Men det betyr så lite, for de ga oss det aller beste albumet.

Thomas Robsahm

16 år i 1980, senere medlem i White Lord Jesus og filmskaper, begge deler utenkelig uten punken og TAV!.

Medvirkende:

Ketil Kern (slagverk, koring)

Harald Øhrn (bass, orgel, sang)

Sverre Knudsen (bass, orgel, sang)

Chris Erichsen (gitar, sang)

Lasse Myrvold (gitar, sang)

Produsent:

Kim Augestad, Freddi Flord og The Aller Værste!