Morgenbladet Topp 100

Tidenes mestselgende norske elektronikaplate åpner med et selvbevisst sample.

«So Easy», låten som sparker i gang Röyksopps uventede crossover-suksess Melody A.M., leker med en bit av sekstitallssvisken «Blue on Blue», en hjerte/smerte-ballade som ble udødeliggjort av smørsangeren Bobby Vinton, men som var skrevet og arrangert av underholdningsmusikkens fremste mester: Burt Bacharach.

Det musikalske sitatet gir en mystisk følelse av match. Kanskje er nettopp Bacharach det beste stedet å lete hvis du er på jakt etter en parallell til Röyksopps egenartede popprosjekt.

På samme måte som ansiktsløftningsveteranen fra California, hviler Tromsø-duoens låter på en fint vektet balanse mellom letthet og vemod – en dans med en tåre i øyekroken – der melodilinjene er like tidsriktige som de er eviggrønne. I tillegg har den vennlige tonen i musikken deres, tilsynelatende fri for anmelderhonnørord som «friksjon», «motstand» og «dybde», irritert vokterne av den gode smak på lignende vis.

Da nyelitistene i nettstedet Pitchfork anmeldte Melody A.M. litt forsinket i 2003 – platen kom opprinnelig ut to år tidligere, bare noen uker etter den 11. september – beskrev de Svein Berge og Torbjørn Brundtland nettopp som elektronikaens Burt Bacharach og Brian Wilson. Samtidig kunne ikke skribenten dy seg for sarkasmene: Albumet var «house for mennesker som egentlig ikke liker house – for vakkert til å mislikes, men for harmløst til virkelig å elskes.»

Kritikeren hadde rett, og han tok feil. De ti sporene på Melody A.M. beveger seg ublygt mellom ulike sjangerskott, bruksområder og kommersielle arenaer, slik Bacharachs strykertunge klassikere også gjør. De føler seg like hjemme i bilforsikringsreklamer og operativsystemvignetter som på de mørke klubbene der housemenigheten tilber trommer- og bass-guden. Ja, Melody A.M. funker utmerket som klesbutikkmuzak, men da må du ikke glemme at dette er muzak laget med stort alvor, utmattende oppofrelse og et bankende hjerte.

Fingerspissamplingene og de perfekt knotteskrudde perkusjonslydene oppsummerte en hel epoke: Tidsalderen der hvem du refererte til, var like viktig som hvem du selv var. Men Melody A.M. viste også at digital melodisnekring er lite verdt uten en dyp, grunnleggende musikalitet. Først da kan en synth virkelig erstatte et helt Las Vegas-orkester.

Bjarne Riiser Gundersen

Journalist i Morgenbladet

Medvirkende:

Svein Berge

Torbjørn Brundtland

Øvrige medvirkende:

Anneli Drecker og Erlend Øye

Produsent:

Röyksopp