Morgenbladet Topp 100

«Det er mye snakk om dårlige tider i norsk platebransje om dagen. Ja, rent ut sagt krise.» Ordene er ikke hentet fra denne ukens utgave av Aftenposten, men fra en kommentar avisens Tor Marcussen skrev i 1983. I teksten ble imidlertid Holy Toys album Warszawa  trukket frem som lyspunktet i en ellers mørk tid. Skjønt, lyspunkt er kanskje feil ord å bruke. Platens fremtredende basspuls, korte melodistrekk i loop og skarpe perkusjon gir heller assosiasjoner til tåkelurer, larm fra skipsverft og marsjerende sikkerhetspoliti med nervøse tics og kort lunte.

Holy Toy ble til da eksilpolakken Andrej Nebb brøt opp det suksessfulle bandet De Press. Til sin nye gruppe fikk han med seg utypiske rockebandmedlemmer, som trompetist og samtidskomponist Rolf Wallin og multiinstrumentalisten Lars «When» Pedersen. Sammen med sine nye bandkompiser tok Nebb en ny retning. Vekk fra gitarriffbasert postpunk med refrenger, mot et mørkere, seigere og mer eksperimentelt uttrykk. Som Nebb sa i et VG-intervju på den tiden: «Vi ble for etablerte i De Press (…) som kunstner må du alltid utvikle deg og eksperimentere med musikken og ikke bare tråkke i faste former.»

Resultatet ble debutalbumet Warszawa – sytten låter som blander industriell støy, tydelig groove, lag med kjølige synther, og bjeffing på både engelsk og polsk. Platen vekker umiddelbart en følelse av å sitte paranoid i baksetet på en taxi som glir sakte gjennom svarte gater på vei til en ulovlig undergrunnsfest. Kun i glimt farges fasadene av blålys eller gule avhørslamper. Denne blandingen av dansbarhet og kald urbannoia har man interessant nok kunnet høre hos flere norske band de senere årene, som Fjorden Baby!, Kaizers Orchestra eller på King Midas’ Scandinavia-album.

I alle Nebbs prosjekter er hans absurde, men politiske humor til stede, så også på Warszawa. Ikke bare i form av dada-utbrudd eller elementer av Grieg og rautende kyr i lydbildet. Ved platelanseringen knuste han også et hvitt piano. Det som kanskje kunne oppfattes som et stunt for å skape oppmerksomhet, var ifølge Nebb en hyllest til Chopins revolusjonsetyder. Slike mulige tolkninger og små mysterier er Holy Toys musikk full av også i dag, nesten tretti år etter at den ble til.

Eirik Kydland

Redaktør i musikkmagasinet ENO

Medvirkende:

Andrej Nebb (bass, vokal)

Bjørn Sorknes (gitar, orgel)

Sven Kalmar (trommer, orgel)

Produsent:

Andrej Nebb og Bjørn Sorknes

Øvrige medvirkende:

Rolf Wallin og Anne-Marit Nedregaard