Morgenbladet Topp 100

Da De Press’ debutalbum Block to Block utkom i 1981, var det fra første øyeblikk i en egen liga. Platen satte en standard for oppfinnsomhet, musikalitet og sound som virket nesten overjordisk høy der og da. 30 år etter utgivelsen er det nesten sjokkerende å høre hvor duggfrisk og ny Block to Block faktisk lyder.

Hva kan man få ut av tre mann og et studio? Det utroligste hvis det er de riktige personene, og det ustoppelig kreative multitalentet Andrej Nebb hadde akkurat de riktige partnerne i Jørn Christensen og Ola Snortheim. Produsent John Leckie gjør en strålende jobb, men utgangspunktet var da også en diamant av et rockeband. Låt etter låt viser frem nye sider av et band som tålte sammenligning med hvem som helst.

Fra første øyeblikk på åpningslåten «Kalhoz» er det en luftig klarhet i lyden, en velkomstgest til lytteren, hvert instrument er tydelig definert, med forskjellig grad av klang og ekko, men bundet sammen av arrangementer som tillater alle å skinne, men ingen å skygge for de andre, det er tight but loose inntil det perfekte, litt forsiktig med lyden og du hører på en liten ensembleperle, med forsterkeren på elleve vekker du et livemonster av en powertrio. Nebbs insisterende sang veksler fra proletarkultisk slagordstil til et uimotståelig refreng inspirert av polsk folkemusikk.

Tittelsporet kombinerer hardrockknurrende gitar med industrisamfunnets ambience: Det høres ut som noen opererer maskineri og hamrer på ambolter i bakgrunnen, mens «Kic Me Rusia» sammenføyer et huggende, insisterende skagrunnkomp med et kor som låter som russiske donkosakker og en solo som leker balalaika.

Hver låt vet hvor den vil og treffer blink, og da har vi ennå ikke kommet til superhiten «Bo Jio Cie Kochom» – en umiddelbar klassiker, og en utblåsning av ekstatisk livsglede som var like smittende som den var utidsmessig.

Utidsmessig? Å ja. De Press sto frem i en dyster fase av etterkrigstiden: 1981 var et år hvor den kalde krigen skjøt fart. Vestlig politikk opplevde en storhetstid for høyrepartier, i desember 1979 hadde Nato vedtatt å besvare Warszawapaktens utplassering av SS-20 mellomdistanseraketter, i Nebbs hjemland Polen kom general Jaruzelskis crackdown mot fagbevegelsen Solidarnosc nær jul i 1981: Polariseringen økte, angsten for undergangen var påtagelig.

Til en viss grad er det hørbart, slik det er hørbart at Sgt. Pepper tilhører hippietiden. Block to Block oppsto i en kaldkrigsverden med halvt forfalne ruinlandskaper av døende industri, en verden i venting på undergang eller avspenning. Intet kunne være mer typisk enn Nebbs rop på en «Tavarish», ja at hovedfiguren i bandet var østeuropeer var i seg selv en liten triumf for avspenningen.

Men først og fremst er det her 1980-tallet for alvor starter: Ingen som hørte Block to Block, var et sekund i tvil om at dette var en ny verden, en ny fase i musikken.

Lasse Midttun

Journalist i Morgenbladet

Medvirkende:

Andrej Nebb (bass, vokal)

Jørn Christensen (gitar)

Ola Snortheim (trommer)

Produsent:

John Leckie