Morgenbladet Topp 100

Du kan si hva du vil om Kings of Convenience, men de kan det med platetitler. Andrealbumnavnet Riot on an Empty Street ga et effektivt bilde på det folketomme, rop-i-en-polvott-aktige universet musikken deres maner frem. Oppfølgeren Declaration of Dependence lanserte et ordspill av den typen reklamebyråforfattere får romslige bonuser for å komme opp med. Og alt dette på toppen av albumdebuten Quiet is the New Loud, et perfekt dumsmart slagord som også ble en slags etikett på en liten strømning i britisk musikkliv, kalt The New Acoustic Movement. Som sjangerskapning var det ikke akkurat punk eller hip hop, men dog. Når et norsk band er i så intim kontakt med verdensånden at de får engelske musikkskribenter til å kopiere albumtitlene sine, er det verdt å lytte.

Om det hefter noe komisk ved de to barndomsvennene fra Bergen, som har spilt sammen siden de dannet rockebandet Skog ved inngangen til nittitallet? Det skal være sikkert. Ta bare den forbausende mangelen på ironi låtene deres utstråler. Musikkens gjennomgripende psykologistudentaura, myk som en velbrukt kordfløyelbukse. Den monomane dvelingen ved samme biblioteksaktige stemmeleie.

 Og likevel. Aggresjonen Erlend Øye og Eirik Glambæk Bøe stundom er blitt møtt med – én anmelder skrev at de «klynket testikkelløst» på debutplaten – forteller at det er nødvendig å terge rockeetablissementets machoethos fra tid til annen. Simon & Garfunkel-kloninger med kassegitar er et mer potent poppolitisk utsagn enn du skulle tro.

Dessuten var duoens ydmyke aura mest et musikalsk skinn. Som fenomen representerte Kings of Convenience tvert imot en ny type selvtillit i norsk musikkliv. Det var hybler i Berlin og produsenter fra London; det var remiksplater med europeiske dj-er og utgivelser på kredplateselskapet Astralwerks. Ikke overraskende kom den internasjonale orienteringen fra Bergen og miljøet rundt Mikal Telle, der Röyksopp vanket samtidig.

Viktigst av alt: Uten melodiene sine – som hørt hver for seg smelter i ørene, som valhronasjokolade i munnen på en litteraturvitenskapstudine – ville Kings of Convenience aldri fått innpass utenfor gutterommet. Vuggende bossanova-hvisking, tilbakeholdne bassganger, vokalharmonier innfløkte som en tredjegradsligning: I kongenes puristiske verden er Quiet is the New Loud ikke langt unna perfeksjon.

Bjarne Riiser Gundersen

Journalist i Morgenbladet

Medvirkende:

Erlend Øye (vokal, gitar, piano)

Eirik Glambæk Bøe (vokal, gitar, trommer, piano)

Øvrige medvirkende:

Ian Bracken, Matt McGeever, Ben Dumville og Tarjei Strøm

Produsent:

Ken Nelson og Kings Of Convenience (spor 5: Morten Arnetvedt, Ken Nelson og Kings Of Convenience)