Morgenbladet Topp 100

En time ut i den russiske filmen Brent av solen (1994, regi: Nikita Mikhalkov) går gassalarmen. Det er bare en øvelse, men sanitetsavdelingen i den sovjetiske revolusjonshæren jogger ned til det idylliske badestedet ved elven med gassmasker og bårer parat. Stemningen er lystig, og folk jages fnisende i sikkerhet i sine respektive hjem. Hovedpersonen, revolusjonshelten oberst Kotov, er ute og ror med datteren når alarmen går. Han kommer tilbake til stranden, finner den folketom, og går hjem. I stua i det store trehuset kaster Kotovs venner og familie – piperøykende poeter, avdankede revolusjonære, kokker, stuepiker og vodkatørste skrullinger – seg rundt i dansen. Ved pianoet sitter Kotovs kone og spiller firehendig med oberstens fetter, den sjarmerende, men urovekkende Mitya. Mitya har fortsatt på seg en gassmaske etter øvelsen, og mens fingrene løper lynkjapt over tangentene får han øyekontakt med Kotov idet obersten entrer stua.  Blikkutvekslingen er skremmende. Mityas øye lyser årvåkent ut fra gassmasken. En duell uten våpen, som vi aner kan bli voldsom. Musikken triller samtidig videre med en plutselig mørkere undertone.

Gassmaskescenen er i gjenskapt form, der pianoet er byttet ut med pumpeorgel, blitt Kaizers Orchestras varemerke. Fra omslaget på debuten Ompa til du dør og på hver konsert og de fleste bandbilder siden. Hvorfor? En åpenbar grunn er den geniale visuelle effekten. En tangentmann med gassmaske ser utrolig tøft ut. I tillegg kan gassmasken fungere som en påminner når Janove Ottesen skal skrive tekster: «Eg har brukt min revolver i din fars katedral, men eg har aldri vært illojal» synger han i «Fra sjåfør til passasjer». «Den som tar hånd om min Constanze, får min hatt, får mine sko, får mitt extravaganza, ta kontroll på kontinentet» heter det i signaturlåta «Kontroll på kontinentet». Kaizers’ tekster er drysset med personer og problemer som kunne vært hentet rett ut av Brent av solen. Man skal kanskje ikke dra sammenligningen for langt. Filmen foregår i Stalins paranoide Sovjet, mens Kaizers’ bakteppe er et cinematisk univers der svik, revolvere, revolusjoner og Øst-Europa bare er et lite utvalg. Tilsynelatende uhøytidelig, men den på sitt beste uimotståelige rocken på Ompa til du dør får en ekstra egg hvis man slipper fantasien løs, og plasserer det tekstlige universet så langt unna trygge, oljerike Vestlandet som mulig.

Marius Lien

Journalist i Morgenbladet

Medvirkende:

Jan Ove Ottesen (vokal, gitar, piano)

Geir Zahl (gitar, vokal)

Terje Vinterstø (gitar, vokal, mandolin)

Rune Solheim (trommer)

Helge Risa (pumpeorgel, perkusjon)

Jon Sjøen (bass)

Øvrige medvirkende:

Stian Carstensen, Jan Kåre Hystad, Frode Rydland, Svein H. Giske, Siri Smith, Tormod R. Flaten, Tor Johan Bøen, Tor Jaran Apold, Bergmund Waal Skaslien, Johan Sebastian Blum, Inger Undheim, Line Daatland og Elin Høyland

Produsent:

Jørgen Træen, Jan Ove Ottesen, Geir Zahl og Stian Carstensen