Morgenbladet Topp 100

Et uverifisert rykte fra Follo handler om en fyr fra Ås som hadde tatovert «Gammal AC/DC» på armen. De fleste skjønner helt intuitivt at det er kred. Det er noe med begynnelsen av et kunstnerskap som er fascinerende i seg selv. En lovnad om noe, en vilje, energi, kantete, uformet. Ofte uavklart og på vei et sted, men like fullt, eller kanskje nettopp derfor, noen ganger helt fantastisk.

Personlig kunne jeg tenkt meg å, om ikke å tatovere, så kanskje ta på meg en pen T-skjorte med påskriften «Gammal Jan Garbarek». Jeg elsker Jan Garbarek. Men hvis jeg skal være dønn ærlig, oppdaget jeg ikke musikken hans gjennom det eksperimentelle og pre-vidda-kredible Afric Pepperbird fra 1970, men snarere gjennom den velklingende folk-og-romklang-bonanzaen «Molde Canticle» fra I Took Up The Runes (1990). Den dag i dag er det fremdeles en av mine aller største konsertopplevelser.

Garbareks bevegelse fra et dissonerende til et mer konsonerende tonespråk er mye både omtalt og forsøkt tolket. Men det var altså det i større grad fri-tonale albumet Afric Pepperbird som ble Garbareks internasjonale gjennombrudd som soloartist. Joe H. Klee fra det anerkjente amerikanske jazzmagasinet Down Beat skriver i 1972 følgende: «As wary I am of generalizations, I would venture that not since Django Reinhardt has there been a European jazz-musician so original and forward-looking as this young Norwegian.»

Som nevnt gikk jeg glipp av muligheten til å oppleve Garbareks musikalske utvikling i kronologisk rekkefølge, så mitt forhold til Afric Pepperbird har alltid vært farget av historien som kom etterpå. Men jeg har alltid likt de ulike fasene av relativt like årsaker. Det er den samme spenningen i flerklangene og de abrupte Coltrane-inspirerte fraseringene i sporet «Blow Away Zone» som i de nedstrippede tonale forbindelsene og de lange linjene i «Molde Canticle». De klanglige nyansene i «Concentus» er like umiskjennelig Garbarek som de på albumet Dis. Det kammermusikalske, subtile samspillet i «Skarabee» har de samme kvalitetene som på den fantastiske plata Star. Den umiskjennelige sensitiviteten som bærer hele Jan Garbareks oevre  er alt sammen allerede manifestert på Afric Pepperbird, med en kvartettbesetning som må anses som legendarisk. I en tidlig form, men med en presisjon som er definerende for den unike poetikken som fremdeles gjennomstrømmer Jan Garbareks musikk.

Lars Petter Hagen

Komponist

Medvirkende:

Jan Garbarek (sopransaksofon, bass-saksofon, klarinett, fløyte, perkusjon)

Terje Rypdal (gitar, jakthorn)

Arild Andersen (bass, xylofon, afrikansk tommelpiano)

Jon Christensen (perkusjon)

Produsent:

Manfred Eicher