Morgenbladet Topp 100

Svartedauen, hvilket år kom den til Norge? 1349. Hva var postnummeret på stedet mannen bak When, Lars Pedersen, vokste opp? 1349 Rykkinn. Jeg vokste opp der. Jeg husker Lars med langt svart hår. To mørke øyne og et vrengt smil. Jeg og noen kamerater drev et lite selskap på åttitallet, Do Glad Records. Vi ba Pedersen komme med et bidrag til en utgivelse. Noen dager senere fikk vi en komposisjon bestående av Lars Pedersens promp. I forskjellige hastigheter. Musikk basert på det kroppen ikke lenger vil ha, som den støter ut.

Det ligger en råtten eim over Svartedauen også. Vi er i en truende verden. Hvor alt lever, hvor alt kan overfalle og trenge inn i den som går inn. Vi hører fugler, skritt, ondsinnet latter, kor, strykere, synth, noe som kan være en forvridd lirekasse, brekende sauer, lynnedslag, hardingfele, rytmer fra strøk som strengt talt ikke hører hjemme her. Musikken legger seg over hjernen som tåke over nybrent skog. Forstyrrer og forvrenger bildet av verden.

Noe får meg til å føle at dette ikke er svartedauen som var, men svartedauen som er. I komposisjonen blir vi med et menneske som opplever verden som en sump. Men mennesket som oppelever dette er ikke et fryktsomt menneske, men et vesen som vil gå inn i mørket og omfavner det. Det er en glede over komposisjonen, en vilje til kompromissløshet. Pedersen tar ikke hensyn, det gjør han aldri. Kanskje det er derfor han ikke er mer kjent. Legemiddelindustrien har vokst seg inn i himmelriket ved å foreskrive remedier som kan fortrenge de samme tingene som Pedersen maner frem.

Egentlig, hvis rett skulle være rett, hvis det finnes et menneske i Norge som burde bo i en grotte, er det Pedersen. Det eneste som er feil med mannen bak When, er at han er for beskjeden. Han burde bryte seg inn i husene våre om natten, sette seg på ansiktene våre og tvinge oss til å ta imot.

Bård Torgersen

Forfatter

Medvirkende:

Lars Pedersen

Produsent:

Lars Pedersen