Thule: Natt (Colours, 1990)

«depressiv og mørk norsk prog.rock, jævlig bra» Denne korte beskrivelsen er sakset fra infokatalogen til platebutikken Helvete, og var i mange år, fra 1992 da jeg først ble gjort oppmerksom på Thule og frem til jeg begynte å lese meg opp for å skrive denne teksten, den eneste omtalen jeg hadde lest av dette Honningsvåg-bandets andre langspiller. Det er godt å konstatere at Natt er kommet med i denne kåringen, for det kunne nesten se ut som om Øystein Aarseth, som altså skrev beskrivelsen, tok med seg hemmeligheten om denne platen i graven da han ble drept i 1993.

Men det er snarere andre grunner til at Natt er blitt henvist til et liv i mørket. Platen kom først i begrenset opplag på det idealistiske selskapet Colours i 1990, kjent for sine forseggjorte vinylutgivelser. Det var neppe heller et salgstriks at bandet hadde et navn som var til forveksling likt det til et svensk band – Ultima Thule -, som ingen helt fikk tak på om var nynazister eller ikke. Det norske Thule, som vitterlig kommer fra det ytterste nord i Norge, het for øvrig Ultima Thule fram til 1986, og bandets første album hadde også denne tittelen.

Natt er spilt inn og mikset av musikerne selv på en åttespors kassettopptaker. Men den primitive teknologien kommer på ingen måte i veien for et rikt lydbilde. Platen veksler ofte mellom raskere, mer rocka låter og lengtende ballader. Den kanskje sterkeste låta er «Mørketid», og man skal være rimelig kynisk for ikke å la seg gripe av det desperate savnet etter lyset, slik som det her fremføres på finnmarksdialekt og med sprukken, småbrisen røst.

 

«Jeg vil også si at jeg alltid har hatt en følelse av forestående tap, eller at undergangen lurer like om hjørnet,» uttalte bassist og vokalist Peer-Einar Pedersen i et intervju med nettstedet Heavymetal.no i 2003. Dermed slipper jeg å beskrive stemningen på Natt på akkurat den samme måten selv, og dessuten får jeg en bekreftelse på at den spesifikke formen for tungsinn som jeg som lytter opplever, faktisk er intendert.

Det hele kan oppsummeres effektivt: «depressiv og mørk norsk prog.rock, jævlig bra».

 

Svein Egil Hatlevik

Journalist og musiker. Musikkanmelder i Morgenbladet

 

Medvirkende:

Hugo Barbala (trommer)

Steve Riise Jensen (gitar, perkusjon)

Peer-Einar Pedersen (bass, vokal, gitar, munnspill, trekk spill, perkusjon)

Pål Valle (orgel, synthesizer)

 

Øvrige medvirkende:

Jonny Tranås, Inge Skoglund, Per Inge Jensen, Magda Barbala, Merethe Kjeldsen, Tom Karlsen og Cathrine Prytz Olsen

 

Produsent:

Steve Riise Jensen

*Savner du 58.-55. plass? Fem plater står med like mange stemmer på delt 54. plass.

 

Skriv en kommentar