Morgenbladet Topp 100

Jeg har alltid likt sangtekster hvor man ikke skjønner alt som blir sagt. De litt uklare passasjene har vært frirom som jeg selv har kunnet legge mening inn i, uten å bekymre meg for om det var akkurat dette artisten egentlig prøvde å si.

Og jeg har alltid syntes kritikken mot artister som synger engelsk med aksent, har vært smålig. Jeg har alltid hatt sansen for Thor Heyerdahls svar, når den verdenskjente oppdageren ble konfrontert med det som i manges ører var dårlig engelsk: Han ville ikke favorisere verken britisk eller amerikansk, derfor valgte han å snakke engelsk med norsk aksent.

Siden The Pussycats’ store hit «Just A Little Teardrop» er spilt inn på den tiden da foreldrene våre satt og håpet på å få «street» når de spilte «jessi», flere tiår før du var unormal hvis du ikke i løpet av videregående hadde tatt et utvekslingsår i utlandet, er den fullstendig blottet for frykt på disse punktene. Kanskje er det nettopp det som skaper den fantastiske energien som strømmer gjennom meg når jeg hører Sverre Kjelsberg synge den mildt sagt uklare tekstlinjen jeg forsøksvis tolker slik: «Hi would they say, lookin’ at me / pepper so real, pictures of she-e. Thinkin’ I’m great, that isn’t true / But through all my life, and only I’m blue»

Det er kanskje betegnende at teksten ikke er å finne på noe nettsted. Jeg kjenner at rytmen, de mystiske ordene fra en tid jeg aldri har opplevd, og den coole og tilbakelente sangstilen gir meg en intens lyst til å spille låten på full guffe her i kontorlandskapet, kunne knipse med fingrene og plutselig se alle kollegene mine iført dresser med smale slips, fargerike kjoler og nylonstrømper, svingende på hoftene slik man en gang svingte dem i Norges land. Som i tv-serien Den magiske bryteren fra 1980-tallet, hvor det å vri på lysbryteren sendte de som var til stede i rommet et tiår tilbake i tid. Hele jobben, tilbake til 1965 i 2 minutter og 20 sekunder. Det hadde vært noe.

 En gang falt jeg pladask for en argentinsk gruppe, Los Shakers. På coveret til platen Por Favor! fra 1964 poserer de som en tidlig utgave av the Beatles. Og akkurat som «Just A Little Teardrop» er første låt ut på Pussycats debutalbum Psst… Psst… Psst… fra 1965, er Los Shakers’ definitive hit, «Break it all!», første låt på Por Favor!  «And when the music starts, don’t stand there like a fool / But break it all / You listen me: Break it all!» Herlig, og mye av det samme som jeg elsker ved Pussycats: «A-ha-ha, can’t you see / It’s just a little teardrop / Oh-oh-oh, when you’re near /can’t you hear my heart drop? Åå-å-å-å. Yeah, yeah, yeah!»

Vi skulle ikke tatt et slag maksijessi?

Anders B. Bisgaard

Journalist i Morgenbladet

Medvirkende:

Sverre Kjelsberg (vokal, bass)

Trond Graff (gitar)

Friedel Brandt (trommer)

Ottar Aasegg (gitar)

Ingemar Stjerndahl (orgel)

Produsent:

Svein Erik Børja