Morgenbladet Topp 100

«Every generation throws a hero up the pop charts,» synger Paul Simon i «The boy in the bubble» fra 1986, men det er også slik: Hver generasjon leter seg bakover i pophistorien for å se hva som skjedde da og da og da. Og hver generasjon utsettes for store doser popnostalgi i form av gjenutgivelser, radio, fjernsyn og det å oppdage eller bli pådyttet foreldrenes musikksamling.

Og det er ofte våre foreldres musikk vi stanser opp ved. Musikken de hørte på før vi ble født, den musikken som kom rett før dagens popmusikk, og som dagens popmusikere hater fordi den kom rett før dem. Denne musikken kan vi låne fra, feire eller parodiere – og spille inn på nytt.

Flower of Evil av Susanna består av 14 låter, hvorav 12 er skrevet av andre, av legender som Nico, Phil Lynott, Roy Harper, Sandy Denny og Lou Reed, for å nevne noen. Selv er Susanna født i 1979. Regner vi oss frem til det gjennomsnittlige årstallet for når originalversjonene ble gitt ut, får vi 1978, nærmere bestemt onsdag den 29. mars, litt utpå kvelden en gang.

Vi kan se for oss foreldrene hennes den dagen, der de finner frem «Jailbreak» (1976) med Thin Lizzy eller «Changes» (1972) med Black Sabbath om de er litt tøffe, «Without You» (1970) av Badfinger i Harry Nilssons versjon fra 1971 eller «Who Knows Where the Time Goes» (1969) av Sandy Denny med Fairport Convention om de er litt sentimentale, eller «Janitor of Lunacy» (1971) med Nico eller «Vicious» (1972) med Lou Reed, om de liker sånt.

Alle disse sangene får en respektfull behandling av Susannas lavmælt intense stemme og medmusikantenes instrumenter. Nærmest andektig. Om det er noe humor her, ligger det paradoksalt nok i det alvoret hun hyller sangene inn i. Den underliggende desperasjonen i Agnetha Fältskogs dansegulvvennlige «Can’t Shake Loose» fra 1983, om å være fanget i et forhold, får episke dimensjoner på 6:26, og det truende «Tonight there’s gonna be a jailbreak / So don’t you be around» lyder langt skumlere når Susanna synger det enn da Phil Lynott sang.

Slik løfter hun disse sangene opp fra 1978 og deromkring, og gir dem en tidsutypisk innpakning i et 00-tall der gamle sanger primært synes å være til for Idol-deltagere, eller en tidstypisk innpakning i et 00-tall som er livredd for å gjenta det ironiske 90-tallet. Og hun løfter dem opp med alt det studioteknikken kan tilby i 2008 for å signalisere at dette så langt i fra er sentimental mimring over en tid hun ikke fikk være med på, en bedre tid som ikke kommer tilbake, men et moderne prosjekt som ikke løfter de gamle sangene inn i fremtiden, for de var her allerede i sine originalversjoner, men bare viser dem frem, og sier: Se her. Slik kan de også gjøres.

Thomas Berg

Journalist i Morgenbladet

Medvirkende:

Susanna K. Wallumrød, Pål Hausken, Helge Sten og Bonnie «Prince» Billy

Produsent:

Deathprod og Susanna K. Wallumrød