Morgenbladet Topp 100

Som lyttere leser vi gjerne ideer om autentisitet og oppriktighet inn i musikken vi hører på, heller enn teatralitet og rollespill. Rockettothesky greier på sitt beste å gi oss et glimt av hva slike ideer hviler på. I norsk populærmusikk på 00-tallet skal det godt gjøres å finne en mindre «autentisk»artist enn Jenny Hval alias Rockettothesky. På debutplaten To Sing You Apple Trees gjør hun bruk av studioets muligheter, legger stemmer i mange lag og bryter opp den vante tonaliteten med små, dissonerende detaljer – for eksempel imitasjonen av hakkende cd i «Too Many Emmas» og «Cigars».

Rockettothesky debuterte samme år som Mira Craig, Marit Larsen og Elvira Nikolaisen, noe som fikk musikkpressen til å omtale 2006 som et «jenteår». Det bidro til å plassere Rockettothesky i et antagonistisk forhold til kolleger og presse. Ønsket om ikke å bli satt i bås kan få en hvilken som helst artist til å sky forklaringer som pesten. Men det finnes ingen universalnøkkel til fortolkning av en artists verk, og det er Hval klar over. Derfor kan hun utstyre tekstene med uventede bilder, samtidig som hun gjør musikken kulturelt forståelig med konvensjonelle instrumenter og engelske tekster.

Hvals stemme er flertydig og fleksibel, og kan illudere både nøling og selvsikkerhet: I «I Stepped On A Toothbrush» skaper hun illusjonen av å lete etter ordene underveis. «A Cute Lovesong, Please» kan på sin side minne om sterke, selvbevisste stemmer som Charming Hostess, og Beatles-trommene hinter om at Hval kjenner pophistorien. Hun er ikke redd for å leke med formatet, og vet hvilke skuldre hun står på: «They Are Bastards!» viser en beherskelse av virkemidlene som minner om Radiohead, og Björks ånd svever over vannene i «On Cherry Tree Song» og «To Where It Was Sucked Out From».

I likhet med en artist som Susanne Sundfør skal Hval ha seg frabedt å bli satt i bås på grunn av kjønnet, men hun velger så å si stikk motsatt strategi. I sin musikk fremstiller hun kjønn på så eksplisitte måter at det kan få selvhøytidelige mannlige kritikere til å bli aldeles Beavis & Butthead i hodet («høhø, hun sa ’klitoris’!»). To Sing You Apple Trees er et utgangspunkt som viser Rockettothesky som en kunstner med god kontroll over virkemidlene. Dette er en plate det er mulig å vende tilbake til igjen og igjen.

Jon Mikkel Broch Ålvik

Stipendiat i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og musikkanmelder i Morgenbladet

Medvirkende:

Jenny Hval, Audun Borrmann, Jan Martin Smørdal, Andreas Paleologos, Even Ormestad, Torstein Lofthus, Inga Grytås Byrkjeland, Kristine Tjøgersen og Lena Nymark

Produsent:

Jenny Hval, Jan Martin Smørdal og Audun Borrmann