Morgenbladet Topp 100

Winter Poem fra 1977 var Radka Toneffs første lp, tildelt Spellemannprisen som året beste jazzplate. Lytter man til den 34 år senere, slås man av kvaliteten i det musikalske, allsidigheten i platekonseptet, kompleksiteten i sangerskens uttrykk  – en vokalplate som ikke baserer seg på jazzens standard-repertoar, hverken i tone eller tekst. Av de ti melodiene står Radka Toneff for fem, Arild Andersen for to.

Tekstene, derimot, er fra USA: Åpningsdiktet «Lorelei» av Sylvia Plath, tre dikt av den unge, svarte Nikki Giovanni, tre av den hippe, hvite Robert Creeley, pluss et sluttspor av Francis Landesman: «Ballad of the Sad Young Men». Tekstene gjengis på lp-platens innerpose, både på original og oversatt til norsk. Dermed blir den moderne poesi også skriftlig tilgjengelig, for en norsk lytterskare. Diktoppsettet rammes inn av et vinterlandskap med fjell, fjord, nakne trær med løv på snø –spesialbestilt fra Kari Bøge, kjent for sine kvinnebøker (Viviann, hvit  m.fl.) og sine illustrasjoner.

Platen er både vokal og instrumental, i og med at det gis stor plass til pianosoli (Lars Jansson), gitarinnsatser (Jon Eberson), på ett spor en mektig tenorsax (Knut Riisnæs), solid bass (Arild Andersen), smidig perkusjon (Jon Christensen). Dessuten har Knut Riisnæs arrangert musikken med bidrag fra strykere. Et par steder legges det på flere stemmer av sangerinnens røst.

Tekstene Radka Toneff har valgt, åpner med forlokkelsen av å søke mot elvens bunn: «Stone, stone, ferry me down there» – etterfulgt av den motsatte drift: det å bli for sitt folk «a wonder woman». I titteldiktet forvandles vinter til vår, og den som fører ordet blir en blomst. I fjerde dikt blir noens hender til sommerfugler som gir glede til den talendes kropp.

Tungsinn, stolthet, forvandling, erotikk – og ensomhet: «What is/a lonely heart for/if not/for itself alone» (Creeley). Og til slutt den andres ensomhet: «Tired little girl, she does the best she can/trying to be gay for a sad young man».

Slik kan man lytte til Winter Poem, som om man lyttet til en diktsamling. Man får et bilde av sangersken som trist, sangersken som trøsterske. Samtidig vet vi at Radka var glad, en gledesspreder, en myndig og livat jente. Dette var en dobbelthet hun levde med – og døde med. Det skjønner vi, i etterkant. Vi savner henne.

Jan Erik Vold

Poet

Medvirkende:

Radka Toneff, Arild Andersen, Jon Eberson, Lars Jansson, Jon Christensen, Riisnæs, Per Stenseth, Arild Solum, Jørn Halbakken, Tove Halbakken, Alf Årdal, Renata Molinari, Eivind Ådland, Juliana Kjartansdottir, Tora Dugstad, Johan-Otto Johansen, Øyvind Ekorness og Anne Britt Sævig

Produsent:

Lars Klevstrand og Arild Andersen