Morgenbladet Topp 100

De Mysteriis Dom Sathanas er ansett som et av de mest innflytelsesrike black metal-albumene som noensinne er laget. Grunnene er sannsynligvis flere; suggererende, kompleks rytmikk, gjennomtenkt form, grandiose klanger, intens vilje. Men det er liten tvil om at albumets historie også bidrar til mytologiseringen.

Platen ble påbegynt allerede i 1987, men utgivelsen utsatt til 1994. Årsaken var først selvmordet til vokalisten Dead, som førte til at også bassisten Necrobutcher forlot bandet og overlot sin plass Varg Vikernes. I norsk offentlighet huskes Vikernes fra denne perioden først og fremst for kirkebranner og det brutale drapet på bandkollega og gitarist Øystein Aarseth. Albumet ble utgitt etter Aarseths død, rett før Vikernes ble dømt, og inneholder de siste låtene til Aarseth og den tidligere vokalisten Deads tekster. Sånt blir det myter av, enten man liker det eller ikke.

Det er kanskje unødvendig å si det, men jeg finner store deler av black metal-scenen problematisk. Jeg har problemer med det ideologiske og religiøse innholdet, den romantiske og teatrale formen, og mye annet. Hvis jeg vil ha musikalsk ekstremisme, setter jeg på Milton Babbitt.

Mayhem var for meg lenge bare et rykte. Det var det bandet som oppbevarte grisehoder og bøtter med blod i øvingslokalene til fritidsklubben på Vevelstad utenfor Ski. Jeg er ingen black metal-ekspert, og innrømmer at jeg har hatt et lett ironisk forhold til dette verdensberømte miljøet. Et miljø som i min oppvekst i Follo, bortsett fra Mayhem, tross alt var mest kjent for sine ondskapsfulle punkteringer av sykkeldekkene til medlemmer i rivaliserende band.

Like fullt liker jeg De Mysteriis Dom Sathanas.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor, liker kanskje ikke å tenke på hvorfor, men tror det er noe med energien til disse unge menneskene akkurat i denne perioden. En søken som fikk både ekstremt tragiske, men også positive utslag. Jeg er bare et menneske, og dette albumet forstyrrer meg den dag i dag. Det er en kvalitet jeg setter pris på, sånn er det bare.

Lars Petter Hagen

Komponist

Medvirkende:

Attila Csihar (vokal)

Euronymous (gitar)

Count Grishnackh (bass)

Hellhammer (trommer)

Produsent:

Pytten, Euronymous og Jan Axel Blomberg