Morgenbladet Topp 100

Da Madrugadas debutalbum ble sluppet tidlig på høsten i 1999, var det allerede klart at Norge hadde fått et nytt, stort rockband. De to ep-ene Madrugada hadde gitt ut siden november året før, hadde bidratt til skyhøye forventninger som løftet Industrial Silence helt til topps på VG-lista allerede etter en uke i salg.

Undertegnede var en del av den unike opplevelsen, som bandets daværende manager.

Et samarbeid som startet halvannet år før albumdebuten, da jeg ved en tilfeldighet fikk høre en demo av bandet som da kalte seg Abbey’s Adoption. Inneholdende musikk av en slik kvalitet, at min umiddelbare reaksjon var at noen var ute etter å få meg på limpinnen. Lure meg til å tro at et etablert band jeg ikke hadde hørt, var maskert som et ukjent norsk undergrunnsband. En telefon til gitarist Robert Burås overbeviste meg om at bandet på demoen faktisk eksisterte, og kort tid etterpå spilte de på musikkmagasinet BEATs gravøl på Gamla i Oslo. En konsert som definitivt tilhører legenden om Madrugada. Morgenen etter våknet jeg opp som bandets manager.

Det er vanlig å beskrive vellykkede band som en større sum enn det de enkelte bestanddelene skulle tilsi. Det er fristende å hevde at Madrugada hadde et «instrument» som kunne ha reddet et langt svakere musikalsk fundament.

Åpningskuttet på Industrial Silence, «Vocal», signaliserer bare i tittelen Madrugadas knockout-fortrinn. En sanger som umiddelbart krever, og får, oppmerksomheten. Sivert Høyems mørke, distinkte stemme er selvfølgelig Madrugadas overlegne ess-i-ermet.

Men det som likevel gjør Industrial Silence til en av ikke altfor mange norske rockplater som tåler en oppgradering til DeLuxe-utgave (36 spors dobbeldisk-versjon kom i 2010), er at det originale albumets 13 spor er det overlegne låtmessige destillatet av en vulkansk kreativitet som fant sted i Athletic Sound i Halden høsten 1998.

Da lyktes de fire unge Madrugada-musikerne, og noen få musikalske medhjelpere som Wilcos Bob Egan på pedal steel/lap steel-gitarer, å ta ut det beste av sin formidable kollektive rockhistoriske oversikt og pumpe det fullt av melodiøs egenart og et blytungt, rockmisjonært alvor.

Tom Skjeklesæther

Frilansjournalist

Medvirkende:

Sivert Høyem (vokal)

Robert S. Burås (gitar, munnspill)

Frode Jacobsen (bass)

Jon Lauvland Pettersen (trommer, perkusjon)

Øvrige medvirkende:

Bob Egan, Ohm og Jon Terje Rovedal

Produsent:

Madrugada og Kai Andersen