Morgenbladet Topp 100

På 70-tallet kom mer enn 400 chilenere til Norge for å søke asyl etter militærkuppet i 1973. To av dem var mine foreldre. Chile og Sør-Amerika har en sterk visetradisjon, og det er spesielt tydelig under denne perioden, med politiske viser av Victor Jara, Violeta Parra (begge Chile) og Silvio Rodriguez (fra Cuba) i spissen. I likhet med Jan Eggum er ofte disse visene mer melodiske og harmoniske enn den tradisjonelle visen med tre akkorder en typisk finner i Nord-Amerika. Jan Eggum har mye bossa nova og søramerikansk instrumentering. For foreldrene mine var det fett at det var en norsk visesanger som hentet inspirasjon fra deres side av verden. De lærte seg norsk av å høre på Eggum. Jeg lærte meg norsk med Eggum på anlegget. Musikk lærte jeg også av å høre på ham.

Men faren min hadde ikke debutplaten hans, så den hørte jeg ikke før jeg var 17-18 år. Jeg bodde rett ved skolen på den tiden, så jeg gikk og kjøpte den i friminuttet og stakk hjem en tur for å skumme gjennom den. Satte den på og la meg på ryggen. Jeg gikk ikke tilbake til skolen. Jeg ble helt blåst vekk og litt skremt av musikken. Musikken var det første sjokket. På en god måte, altså. Men, jeg ble også litt sint fordi jeg syntes låtene var overarrangert og at det var for mye klang. Noe som er litt morsomt hvis en hører prosjektet jeg har jobbet med i det siste, Young Dreams. Allikevel var det så detaljert, og hadde så friske akkordprogresjoner og melodiføringer. Jeg hørte på platen om igjen og om igjen. Jeg hadde aldri hørt noe sånn musikk med norske tekster før, så det ble litt rugbrødstemning der jeg lå. På ryggen. Det var noe som vokste på meg.

Mesteparten av musikken jeg vokste opp med og hørte på var klassisk musikk, og da spesielt romantikken. Jeg ble veldig fascinert av hvordan Eggum hadde dratt inn orkesteret med stryken og dyppet alt i ett klangslør. Den romantiske tilnærmingen til komponering som lå over låtene på den platen. Det var som om han hadde skrevet tekst til de lyriske pianostykkene til Grieg. Spesielt på sanger som «Bonden og berget» og «De skulle begrave en konge stor». Vår tids Grieg. Grieg ville digget Jan Eggum.

Matias Tellez

Musiker

Medvirkende:

Jan Eggum, Trygve Thue, Bengt Hallberg, Iver Kleive, Georg Riedel, Rune Gustafsson, Gary Burns, Egil «Bop» Johansen, Kari Svendsen, Sigmund Groven, Knut Riisnæs, Harald Bergersen, Fred Nøddelund, Øivind Westby, Kjell Haugen, Arne Monn-Iversen, Sonja Wold, Olav Bjørgaas, Oddvar Mordal, Geir Tore Larsen, Nils Petter Nyrén, Henrik Lysiak, Bjørn Kruse, Jan Erik Kongshaug, Tom Harry Halvorsen, Svein Christiansen, Bernt A. Wiedswang, Zygmunt Sprus, Zygmunt Marciuch, Wanda Michalska, Aage Kjelstrup, Arne Sletsjøe og Ania Szaniawska

Produsent:

Johnny Sareussen