Morgenbladet Topp 100

Opptakene til Hauk Buens Meisterspel (2010) ble gjort på Høvikodden ei novembernatt i 1987. Innspillingen måtte skje på natta for å unngå bakgrunnsstøyen fra flytrafikken på Fornebu. Og Buen må ha kommet på en god bølge, siden det hele ble spilt inn i ett, uten redigering og klipping i ettertid. De 26 kuttene gir platen et kjernerepertoar av hardingfeleslåtter med geografisk tyngde i Øst-Telemark, med impulser fra andre deler av hardingfeleområdet og med historiske linjer til pionerene Myllarguten, Håvard Gibøen og Knut Lurås.

Den tidligste kjente spellemannen i Telemark er nok Brynjulv Olsson, født tidlig på 1700-tallet. Han var en myteomspunnet og erketypisk spellemann. Han reiste mye og drev med kveghandel, mens kona var hjemme og drev gården. Det første kuttet på Hauks plate er gangaren «Brynjulv Olson». Til denne knytter det seg følgende historie: Olson lette en dag etter en okse som hadde kommet bort. Etter ei stund la han seg til for å kvile, og sovnet. Han våknet av at det sto ei vakker jente ved en stein og tulla en slått. Hun hadde langt gult hår. Etterpå sa hun: «So ska du spela du Brynjulv Olson, når du kjem heimat te kjerring og bonn. Og bortafe nuten der finn du at stuten.» Så ble hun borte. Brynjulv forsto da at han hadde møtt huldra. Han hadde glemt slåtten hun hadde sunget, men senere kom han på den, litt etter litt. Hauk Buens musikk bærer med seg alle historiene, stedene, spellemennene og tradisjonslinjene.

I familien Buen har musikken gått i arv. Et eksempel fra den yngre garde er Hauks nevø Per Anders Buen Garnås (født 1980), som med største selvfølge kombinerer tradisjonelt slåttespill med nyere runddansmusikk og enda nyere populærmusikk – i samspill med blant annet Odd Nordstoga. I generasjonen til Hauk (født 1933) er nok Knut Buen (født 1948) og Agnes Buen Garnås (født 1946) mer kjente. Om Hauk har kommet i skyggen av sine søsken, har han alltid hatt en stor stjerne innad i folkemusikkmiljøet, på grunn av sin sikre stilbevissthet og evnen til å forme slåttene uten å kopiere sine kilder.

Hardingfelemusikken karakteriseres av en såkalt småmotivsform, det vil si at de musikalske motivene er korte, ofte to takter. Disse motivene blir repetert og variert, og kjedet sammen med nye motiver. Slåtten utvikler seg ved at noe nytt blir lagt til, samtidig som noe av det opprinnelige blir beholdt. Det hele skjer i en i henhold til en viss struktur, men reglene har rom for variasjon og dermed individualitet. En spellemann av Hauk Buens kaliber repeterer ikke for mye, men lar slåtten utvikle seg organisk. Buen bruker også en del gammel tonalitet i form av svevende intervaller, som et virkemiddel for å variere spillet.

Hvilken aktualitet har mesterspillet til Hauk Buen i dag? Mange forbinder hardingfelemusikk med nasjonalromantikken. Instrumentet blir et symbol på et Norge moderne mennesker ikke vil identifisere seg med. Ja, nasjonalromantikken influerte både slåttespillet og synet på det. Men dette er nå et forlatt stadium. De som tviholder på de nasjonale konnotasjonene er nettopp folk fra utsiden av folkemusikken, som ikke ser eller vil se felespillende ungdom som for lengst har lagt fra seg bunadene til fordel for vanlige klær, og at dagens spellemenn og -kvinner overhodet ikke identifiserer seg med nasjonalmusikk og nasjonale symboler. Dette er jo også i samsvar med røttene til folkemusikken, før den ble «folkemusikk».

Hauk Buen representerer en rekke områder, først og fremst Telemark, men også hele hardingfeleområdet som Knut Lurås og andre reiste i og hentet impulser fra. Videre representerer han Øst-Telemark, Tinn, Tuddal og Jondal, etter sine viktigste musikalske forgjengere. Men Hauk Buen representerer først og fremst seg selv, som en kunstner med egne valg og egen integritet. Og han har levert stafettpinnen videre, både i Buen-familien og til andre slåttemusikkutøvere, slik at nye generasjoner kan fortsette å bruke og prege dette reportoaret. Derfor er ikke Meisterspel bare samtidsmusikk, men også framtidsmusikk.

Gjermund Kolltveit

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark, Institutt for folkekultur i Rauland. Musiker og instrumentmaker. 

Medvirkende:

Hauk Buen (hardingfele)

Produsent:

Hallvard T. Bjørgum

*Savner du 75. plass? To plater står med like mange stemmer på delt 74. plass