Morgenbladet Topp 100

Trompetisten Arve Henriksen fra Stryn tåler å bli nevnt sammen med de store utøverne på instrumentet. Hans foreløpig fire soloplater har ført til sammenligninger med Miles Davis og Chet Baker. I undertegnedes ører har han vel så mye til felles med Jon Hassell: I likhet med Hassell makter han å bringe trompeten og menneskestemmen nærmere hverandre, blant annet med sin ordløse sang i himmelsk høyt leie.

Henriksens lange merittliste strekker seg fra Supersilent til David Sylvian. På ECM-debuten Cartography samler han mange av linjene, og videreforedler arbeidet fra de tidligere platene: Her er det mindre storøyd dveling ved detaljer enn på Sakuteiki og Strjon, og tydeligere og mer helhetlige låter. Slik sett har denne platen mer til felles med andreplaten Chiaroscuro, der samspillet mellom Henriksen, produsent Jan Bang og trommeslager Audun Kleive utgjør en fin helhet med de samplede lydene som flyter inn og ut av lydrommet og skaper motstand.

Cartography er det hittil fremste eksempelet på hvordan Henriksen konstruerer en helhet av fragmenter. Studioinnspillinger er blandet med konsertopptak fra Kristiansand og Köln til en skurrende og sømløs helhet, og bruken av samples og diktafon kan minne om Sylvians tidlige soloplater. Sylvian deltar selv på to spor, og i «Before And Afterlife» stykker han opp og dekonstruerer sin egen stemme og fortelling mens Bang tilfører puls og spenning med rytmesporet. Henriksen tør også å eksperimentere og tøye uttrykket: I «Assembly» spiller han mot en korsample avspilt baklengs, mens programmert bass, abstrakt trommespor og dissonerende elektroniske elementer fyller opp lydrommet – «Assembly» er en svært passende tittel.

Og konstruksjonen kommer ikke i veien for sangene. «Migration» er nærmest en poplåt, der Bangs beats og Lars Danielssons dempet distinkte kontrabass danner grunnmuren for Henriksens tonale spill. Dette er et gledelig fengende sted i Henriksens musikalske omegn. Der de tidlige platene er vel abstrakte, noe som har gitt kritikerne anledning til å bruke honnørord som «atmosfærisk» og «luftig», er Cartography vel så gjerne kantete og bråkete. Da er «kresen» en mer passende betegnelse, i betydningen at dette er musisering på høyt nivå. Henriksens musikk krever tid og overskudd, men på Cartography gir han desto mer tilbake.

Jon Mikkel Broch Ålvik

Stipendiat i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og musikkanmelder i Morgenbladet

Medvirkende:

Arve Henriksen, Jan Bang, Audun Kleive, David Sylvian, Helge Sunde, Eivind Aarset, Lars Danielsson, Erik Honoré, Arnaud Mercier, Trio Mediaeval, Vérène Andronikof, Vytas Sondeckis, Anna Maria Friman og Ståle Storløkken

Produsent:

Jan Bang og Erik Honoré