Morgenbladet Topp 100

Et av mine mer skamløse, men desto bedre platekjøp, er McMusics utgivelse Norsk Visesang i 50 år. Ikke visste jeg at Åse Klevelands Midt på Natta beskrev hvordan det er å traske seg gjennom Oslo kl. 03.31, og at Stein Ove Berg oppsummerte den kollektive Manda morra blues dagen derpå. Alle navn som er representert på samleplaten, fra Finn Kalvik, Hege Tunaal, Tove Ringen, Lillebjørn Nilsen til Lars Klevstrand, står i gjeld til nybrottsarbeidet Alf Cranner og Alfred Janson la ned på Rosemalt Sound i 1967.

Da Cranner ble signert av Rolv Wesenlund til Philips i 1963, hadde han allerede begynt sitt arbeid med å fortolke norske folkeviser. Med albumene Fiine antiquiteter (1963), Både le og gråte (1964) og Vers og viiiiiiser (1966) fortsatte han dette og bygget seg opp et stort navn i Norge og Sverige. Han skrev standarder som «Å den som var en løvetann» med Prøysen til «Bare Skrap» med Klaus Hagerup og beveget seg utenfor gjengrodde stier med sine samarbeid med Geir Tveitt og Harald Sverdrup. Det var ikke før med Rosemalt Sound at Cranner skulle ta dette steget helt ut og fornye den norske visetradisjonen.

Visemiljøet i Norge hadde frem til da vært preget av et puritansk syn som gjorde at man enten sang folketoner på gammelt «kvedevis» eller på en «klassisk-trubadur-måte». Da Cranner hørte svenske  Bengt Arne Wallin og Jan Johanssons Adventures in  Jazz and Folklore, bestemte han seg for å lage en lp som skulle ikle norske folketoner rock, jazz og beatmusikk. Derav navnet Rosemalt Sound og det ikoniske, om enn ikke så subtile, coveret av Chris White.

Som låtskriver og arrangør tok Cranner med seg den unge trekkspilleren Alfred Janson. Janson hadde fortid i både avantgardejazz- og Ny Musikk-miljøene, men hadde også en hemmelig forkjærlighet for å skrive bløte sjømannsvalser på nattestid. Janson hyrte inn et sessionband med Norges fremste jazzmusikere, bestående av trompetist Bernt Steen, saksofonist Bjørn Johansen, pianist Einar Iversen, bassist Tor Hauge samt Tore Birkedal på trommer. Sammen pakket de et utvalg av Cranner-originaler, norske folkeviser og Prøysen-standarder inn i ungdommens sound, best eksemplifisert i noen hysterisk bunnløse hammondorgelsoloer.

Rosemalt Sound ble en suksess både salgsmessig og kunstnerisk. At en så respektert figur som Cranner tok det kontroversielle første steget over bekken, gjorde det lettere for den unge generasjonen å følge hans eksempel. Rosemalt Sound banet veien for den store norske visebølgen som kom på slutten av 60-tallet.

Lars Mørch Finborud

Forlegger og skribent

Medvirkende:

Alf Cranner, Alfred Janson, Bernt Steen, Bjørn Johansen, Einar Iversen, Tor Hauge og Tore Birkedal

Produsent:

Alfred Janson