Morgenbladet Topp 100

På 1970-tallet ble folkemusikken popmusikk, også i Norge. Visebølgen skapte fornyet interesse for kvedartradisjonen, og folkrocken sto sterkt. Samtidig dyrket mange en «nytradisjonalisme», en revitalisering av eldre folkemusikk med lokal forankring. Nytradisjonalismen kan godt ses som en bevegelse bort fra folkrocken, mot folkemusikkens opphav.

Kvartetten Slinkombas – felespillerne Hallvard Bjørgum og Gunnar Stubseid, kvedaren Kirsten Bråten Berg og multiinstrumentalisten Tellef Kvifte – befant seg midt i dette på sin første plate, hvor de tolker folketoner fra Sørlandet og Setesdal. Platen er spilt inn hjemme hos Bjørgum, og på omslaget sitter musikerne ved ildstedet; men heller enn å være overfladiske bilder på ekthet og opphav, vitner dette om at Slinkombas er fullstendig klar over hva de driver med. Flere av medlemmene har sørlandsbakgrunn, og nærheten til det «tradisjonelle» taler til musikkens fordel.

Musikerne opptrer ofte enkeltvis, slik musikken nok har vært tenkt opprinnelig. I «Nils og Jens og Gjeidaug» innleder Bråten Berg før felene tar over, og «Dei tvo systrane» synger hun alene. Slinkombas’ virkelige særpreg ligger imidlertid i samspillet mellom de fire. Bråten Berg fører an i det energiske åpningssporet «Gamle Gunleik», hvor Kviftes fløytespill komplementerer både sangen og felespillet. «Jenta i saueflokken», hvor sang og fele vever seg i hverandre, er et annet eksempel på dette særtrekket som bandet skulle utnytte i enda større grad på oppfølgeren … og bas igjen.

Slinkombas fikk Spellemannprisen i 1979, både velfortjent og fremsynt. Det er blitt hevdet at arrangementene høres alderdommelige ut – kanskje i betydningen at de ikke er radikale omarrangeringer, og dermed ikke i takt med datidens tendens innen folkrock. Samspillet mellom Kvifte og Bråten Berg, med de ørsmå innslagene av improvisasjon, er imidlertid nyskapende og elegant, og peker både fremover mot andreplaten og mot band som Eplemøya Songlag og Tindra. Heller enn å balansere på en knivsegg, makter musikerne å favne begge leirer: De er tradisjonsbevisste nok til å tekkes folkemusikkmiljøene, og oppfinnsomme nok til å arrangere musikken så den kan slå an også utenfor ortodokse kretser. Det meste av syttitallets folkrock høres gammeldags ut i dag. Slinkombas låter stadig friskt.

Jon Mikkel Broch Ålvik

Stipendiat i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og musikkanmelder i Morgenbladet

Medvirkende:

Kirsten Bråten Berg (vokal)

Hallvard T. Bjørgum (hardingfele)

Tellef Kvifte (fløyte, klarinett, harmonium, hardingfele)

Gunnar Stubseid (hardingfele)

Produsent:

Hallvard Kvåle