Morgenbladet Topp 100

Seigmens Total står med ett ben i bandets fortid som hardt, progmetallbasert kultfavoritt, og det andre i en betydelig mer radiovennlig fremtid med Metropolis. Forgjengeren Ameneons røffe neve hadde sine tilhengere, fortjent nok. Men med Total viste Tønsberg-bandet et nytt potensial og en bredde som gjorde albumet til en opplevelse for mange flere enn den første hardcore-fansen.

Oppstarten «Colosseum», som inneholder albumtittelen «Total», er en klassisk storslått – kolossal! – overtyre og en uimotståelig programerklæring om det nye soundet. En luftig, prøvende åpning setter en forventningsfull stemning det første minuttet før hele bandet tordner inn i et tungt, mollpreget riff som vokalist Alex Møklebust legger seg oppå som et enmanns englekor.

«In Limbo» er nok et høydepunkt. Svevende, hardt ekkobelagte gitarer plukker seg gjennom intromelodien, de første tekstlinjene synges lavt og ettertenksomt, med bare Noralf Ronthis minimale trommer bak, deretter kommer Sverre Økshoff og Marius Roths gitarer tilbake med forskjellige og fint matchede arpeggioaktige løsninger, før bandet gyver løs på et uforglemmelig refreng. Noen vil kanskje kalle det bombastisk: Jeg kaller det vakker musikk.

«Döderlein» er fengende som en hitlåt med sitt insisterende harmoniserte refreng om de som «fortjener en god død», avbrutt av Møklebusts desperate forsikring om at ett tusen lykter viser vei, og et episkklingende gitarparti som speiler og varierer refrenget.

Total er som sagt en utrolig variert utgivelse, og «Sort tulipan» tar intensiteten ned til ren elegi: Omkvedet «Allting er forbi» synges i halv falsett og det nesten hviskede verset støttes av gjestemusiker Hege Rimestads vemodige fiolin. Som for å rope ut at dette bandet kan hele registeret av virkemidler, har «Lament» fått et ringlende rytmisk gitarkomp og funky bass fra Kim Ljung (åttitalls gitarindie møter Red Hot Chili Peppers?) men refrenget er et skrik i kontrast. På «Nephilia» og «Pantheon» er Strings Unlimited med på å gi en ekstra dimensjon.

Ikke alle av et bands viktigste gjerninger skjer på notepapiret eller på instrumentene: At Seigmen hyret inn Tool-produsent Sylvia Massy var en genistrek. Selvsagt flørter lydbildet med Tool, men det var åpenbart meningen: Maynard James Keenans band hadde akkurat gitt ut den geniale og suverent velklingende Undertow.

På den nær-instrumentale «Monument» når samarbeidet mellom Seigmen og Massy et høydepunkt: Noen få, små virkemidler skaper en låt som faktisk klarer å leve opp til tittelen.

I sum er Total tung og lett, tett og luftig, full av lys, skygge og løfter. Dette var albumet da alt gikk riktig.

Lasse Midttun

Journalist i Morgenbladet

Medvirkende:

Sverre Økshoff (gitar)

Noralf Ronthi (trommer, vokal)

Alex Møklebust (vokal)

Marius Roth (gitar, vokal)

Kim Ljung (bass, vokal)

Øvrige medvirkende:

Hege Rimestad, Strings Unlimited, Baard Slagsvold og Michael S. Guerra

Produsent:

Sylvia Massy