Morgenbladet Topp 100

Maria Mena er bekjennelsespoeten fremfor noen i norsk populærmusikk.

På debutsingelen «My Lullaby» brukte hun foreldrenes skilsmisse som bakteppe, hun sto frem med spiseforstyrrelser i forbindelse med albumet Mellow, og mange vil huske at hun strigråt seg gjennom forsøket på takketale da hun fikk Spellemannprisen for Cause and Effect i 2009. Det allmenne inntrykket er at vi har med en hensynsløst ærlig artist å gjøre.

En slik tolkning kan imidlertid tilsløre hvor dyktig Mena er til å gjøre det personlige allment og gjenkjennelig for lytterne. Med «My Lullaby» etablerte hun langt på vei musikken som et personlig rom, og hun utnytter tekstene til å skape et vokabular som lytterne kan lese sitt eget inn i. Det er da også slik musikken gjerne skal være: Et rom vi kan gjøre til vårt eget, som ikke bare forteller oss hva vi skal føle, men også hvordan.

Cause And Effect førte til at hun ble sammenlignet med Florence & The Machine og Bat For Lashes i utenlandsk presse, sammenligninger som nesten høres litt fremmede ut i hjemlandet, hvor man ofte plasserer henne i bås med Marit Larsen og Lene Marlin. Helt borte er det dog ikke: I likhet med Larsen lager hun sanger med «du og jeg»-tematikk, og likheten mellom artistene er kanskje tydeligst i «I’m In Love», som minner om Larsens «I’ve Heard Your Love Songs» fra samme år.

Larsens «The Chase» er også en referanse for åpningskuttet «Power Trip Ballad», men Mena tar flere sjanser med tematikken og gir en betydelig mørkere tolkning av emnet. «Belly Up» er en fin kontrast, med sitt nærmest minimalistiske komp. Det nærmest antifeministiske budskapet i «All This Time» – kanskje en oppstrammer til henne selv – vitner om at hun ikke alltid treffer blink med tekstene. De musikalaktige arrangementene, hvor rockeband møter storslagne strykere, sørger like fullt for at lytteren sjelden kjeder seg.

Maria Mena har allerede hatt en lang karriere, og det er verdt å huske på at Cause and Effect, hennes fjerde plate, kom ut da hun var 22; da hadde hun vært popstjerne siden hun var 16. Den konsekvente utforskningen av ofte tunge og mørke temaer vitner om at hun er en artist i rivende utvikling. At hun har et stort publikum på kontinentet, med sekssifrede salgstall i Tyskland og Nederland, styrker inntrykket av at Menas musikk er allmenngyldig.

Jon Mikkel Broch Ålvik

Stipendiat i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og musikkanmelder i Morgenbladet.

Medvirkende:

Maria Mena, Børre Flyen, Kjetil Dalland, Martin Sjølie, Kjetil Steensnæs, Ørnulf Snortheim, Martin Windstad, Jonas Lie Theis, Eivind Sæther, Kim Nordbæk, Anette Berget, Camilla Frey, Hedvig Overå Bjerve, Kristina Austnes, Børge Petersen-Øverleir, Bernt Rune Stray, Marius Reksjø, Frode Larsen, Øyvind Fossheim, Stig Ove Ose og Tanja Orning

Produsent:

Martin Sjølie