Morgenbladet Topp 100

I 1997 kom jeg over lp-en Briskeby blues på Ringstrøms Antikvariat. Det var noe med omslaget som tiltrakk meg. Trikkeskinner i brostein, slik jeg husket dem fra Briskebyveien og Holtegata. Fantes det blues på Briskeby? Jeg trodde det bare fantes Briskeby-strykekvartetter i A-moll og Briskeby-gladjazz. Vel hjemme satte jeg stiften på B-sidens åpningsspor «Tang». Ut av høytalerne kom Arild Andersens tunge bassgang som minnet om tang som suggererende slås inn mot svaberg. Jan Garbareks tone føltes som sollyset som varmer fjæra helt til man nærmest kan lukte tangstanken. Over dette snakket Vold om sommerdager på varme svaberg, møter med gamle ansikter som nå er blitt etablerte og Mor Godhjerta på Sagene som alltid ga kreditt.

Briskeby blues ble til etter at plateprodusent i Philips, Svein Erik Børja, så Jan Erik Vold og Jan Garbarek Kvartett på Molde Jazzfestival i 1969. Vold var blitt et navn etter utgivelsen av diktsamlingen Mor Godhjertas glade versjon. Ja året før, og Garbarek-kvartetten sto foran et internasjonalt gjennombrudd med albumet Esoteric Circle. Børja forslo for platedirektør Mikkel Aas å spleise de to, da man nå endelig hadde momentum til å utgi en Jazz&Poesi-plate i Norge. En høstdag i 1969 trasket Vold til Gamlebyen, hvor Garbarek holdt hus. Vold leste høyt diktene fra Mor Godhjerta og de utvekslet ideer. 16. oktober møttes de igjen i studio, hvor kvartetten Terje Rypdal, Jon Christensen og Arild Andersen og produsent Svein Erik Børja satt innøvde og klare. Resultatet ble sluppet i november 1969, til rosende kritikker og betegnelsen «skjegget høykultur!». 7. januar 1970 går platen inn på 19. plass på VG-lista. To uker etterpå har den klatret til en 13. plass, og uken etter peaker lp-en på tiendeplass. Aldri siden har en J&P-plate solgt så bra i Norge.

Mye er sagt om Briskeby blues; at den er Norges første J&P-plate, at den er en prototype for norsk rap og at Garbareks tone aldri før eller senere har ligget så tett opp mot Pharoah Sanders og Gato Barbieri. Når sant skal sies, skulle Vold og Garbareks idé og potensial realiseres på en mer helhetlig måte i de to senere utgivelsene, Hav (1970) og Ingentings Bjeller (1978). Men mesterstykket var at de greide å kombinere en afroamerikansk musikkform med beatpoesi, med en norsk vri – uten at det hørtes det minste flaut ut. De gjorde ikke Brooklyn eller San Francisco til Oslo – men Briskeby til Briskeby. Og Briskeby fremsto plutselig like mytisk og vakker som et Brooklyn.

Lars Mørch Finborud

Forlegger og skribent

Medvirkende:

Jan Erik Vold, Jan Garbarek, Arild Andersen, Jon Christensen og Terje Rypdal

Produsent:

Svein Erik Børja