Morgenbladet Topp 100

Det er noe magisk ved et bands tidligste fase. Den første platen kan være avgjørende for ens navn og rykte, og i ettertid var mange band aldri bedre enn debuten. Det kan ha med tidsånden å gjøre, vel så mye som med musikerne selv. Jaga Jazzists første fullengdeplate kan slik sett forstås ut fra at bandet var på rett sted til rett tid. I tillegg kombinerer de fengende melodier og rare påfunn som de knapt har maktet før eller siden.

Å kritisere Jaga Jazzist er litt som å angripe normaliteten til en trendbevisst norsk offentlighet. De setter sitt nærmest daglige preg på musikklivet med sine mange samarbeid med andre artister. Men Jaga er og blir et smalt band for spesielt interesserte, uten at musikken blir dårligere av den grunn.

Og deres kanskje største øyeblikk er altså A Livingroom Hush. Som en kulminasjon mellom den nesten hyperaktivt skravlesjuke EP-en Jævla Jazzist Grete Stitz (1996) og den fine, men litt uspennende One-Armed Bandit (2010) kom debutalbumet, hvor de både er djerve og i takt med tiden. Jazz og elektronika var en utmerket kombinasjon i en tid da band som Tortoise og Red Snapper bidro til begrepet ”postrock”, og ”nu jazz”-prosjektet Cinematic Orchestra ga Jagas britiske plateselskap Ninja Tune vind i seilene.

A Livingroom Hush kom ut samme år som Tortoises Standards, og Jaga makter, i likhet med amerikanerne, å skape en hybrid av håndspilte og elektroniske elementer. I ”Real Racecars Have Doors” er de nærmest et rockeband: wah-wah-gitar, fuzzbass, tunge trommer og samples som minner om Massive Attacks Mezzanine. I ”Made For Radio” svever synthbassen elegant over programmerte trommer, og blåsertemaet er kanskje platens fineste øyeblikk. Til tider er ideene disponert på en måte som bringer tankene til Björk – hør blåserne i ”Low Battery”! Et band som Portishead har nok også preget medlemmenes musikalske oppvekst.

Det er i hovedsak Jørgen Munkeby og Lars Horntveth som har skrevet musikken – begge var knapt 21 da platen kom ut. Horntveths teft for melodier og arrangementer har senere båret frukter i hans samarbeid med så vel Kringkastingsorkesteret som Susanne Sundfør. Man kan godt høre kimen til flere av ideene hans i A Livingroom Hush. Av og til er det deilig å si seg enig i at et bands første plate er den beste.

Jon Mikkel Broch Ålvik
Stipendiat i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og musikkanmelder i Morgenbladet. 

Medvirkende:
Harald Frøland (gitar, effekter, synthesizer)
Andreas Mjøs (vibrafon marimba, perkusjon, trommer, keyboards)
Martin Horntveth (trommer, trommemaskiner, perkusjon, keyboards)
Jørgen Munkeby (fløyte, tenorsax, bassklarinett, keyboards)
Line Horntveth (tuba)
Lars Horntveth (tenorsax, barytonsax, fløyte, bassklarinett, gitar, keyboards)
Evan Ormestad (bass, keyboards)
Lars Wabø (trombone)
Mathias Eick (trompet, keyboards, kontrabass)

Produsent:
Jørgen Træen

Øvrige medvirkende:
Ivar Chr. Johansen, Jørgen Træen, Frode Sævik og Nils Olaf Solberg