Morgenbladet Topp 100

Depperock. Det var den fiendtlige betegnelsen på den typen postpunk som De Press representerte. Og ingenting kunne vært lenger fra sannheten – til tross for de genremessige forbindelsene til et band som Joy Division og et av rockens mest kjente selvmord. Product kom i 1982 og var den mindre kjente oppfølgeren til den oppsiktsvekkende suksessdebuten Block to Block, som solgte i hele 15 000 eksemplarer. Men Product er en bedre plate, og fremfor alt et mer originalt og rendyrket eksempel på prinsipper, metoder og perspektiver som har lite med depresjon å gjøre, og alt å gjøre med en ny iskald og klar nøytralitet i rocken.

Triste saker, kanskje, for de som assosierte rock med trivelige hippiefelleskap, ”varm” seksualitet, innsmigrende instrumentalsoloer, poetisk-teatralske konsepter, folklorisme og jazzflørt – hele det menasjeriet av spesialeffekter rocken pådro seg i løpet av 70-tallet. Men for en ny generasjon lyttere var de tette, skimrende og minimalistiske gitar- og basslydene på Product (et konsekvent og briljant sound hele platen gjennom) kanskje det beste norske eksemplet på en rock som ikke lenger følte behov for å overbevise, som ikke lenger trengte å imponere og ”kommunisere” – rett og slett fordi den stod uangripelig på egne bein, like fiks, ferdig, skinnende og arrogant som … et produkt.

En av punkens sterke sider var at den rev ned alle illusjoner om en motkultur bortenfor kapitalen og reetablerte forbindelsen til en avantgardekunst som åpent erkjente at kunstverk også var produkter og at effektiv motstand bare kunne skje fra innsiden av varelogikken. Å gjennomføre et slikt perspektiv på musikalske premisser er imidlertid langt lettere sagt enn gjort, og det er faktisk ganske få norske plater fra denne perioden som kan matche Products glossy og hardkantete produksjon, der tekstklisjeene surfer elegant på overflaten, lette som logoer. Skal du ha dette direkte på øret i dag, er det imidlertid lurt å droppe sofistikerte DJ-headphones med mye bass. Bare en tørrere og litt mer diskantaktig klang kan yte denne platens usentimentale faktisitet full rettferdighet.

Ina Blom
Professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo