Morgenbladet Topp 100

Sangen «Something Special» er en av Norges beste låter, men da jeg hørte BigBang live for første gang, var det andre sanger som kom best fra det, fordi live er live, og det er lett å skjønne at BigBang er et av Norges mest populære konsertband. Det var også New Jordal Swingers i sin tid, og det finnes en link mellom de to…

Men for å trekke noen tråder: I 1973, da jeg var 21 år, hørte jeg Undertakers Circus og ble helfrelst. Chicago anno 1968-70 lå i bakhodet mitt, men dette var også noe helt nytt og originalt, på norsk og med samme trøkk. 35 år senere hørte jeg dem på Herr Nilsen i Oslo, med 90 prosent originalmusikere og frontmann Thor Greni intakt, og ble begeistret igjen. Men Greni laget ikke bare god musikk, han laget også Øystein, som plutselig i ung alder var blitt enda større popstjerne enn sin far.

Da jeg hørte Electric Psalmbook fikk jeg samme opplevelse som med Undertakers. Å senere se BigBang på Kvarteret i Bergen sammen med min datter tidlig på 2000-tallet var totalt overbevisende. Hennes generasjon hadde en ny gitarhelt, kanskje ikke en ny Hendrix, men definitivt en ny og enda bedre Greni. Selv en visesanger (!) kan bli misunnelig på rollen hans, og tusen medmusikanter kan ikke maskere at det er han som er sjefen.

Electric Psalmbook låter analogt og rent. Det er som om de står inne i rommet ditt og speller. Og gitaren er overtydelig, hvilket den tåler å være. To fabelaktige førstelåter – «Wild Bird» og «Something Special» – setter høy standard og definerer en spesiell måte å synge på; med og uten andrestemme. Greni presenterer innimellom en sløy sammenheng mellom melodi- og gitarlinjer, som i «Make a Circle». Dessuten er det vel et faktum, som med annen god musikk, at alle melodiene kunne vært gjort akustisk. Slik som «Reflection». På viseklubb.

Men så: For en fra faderens generasjon var det utrolig å sette på denne platen og så plutselig kjenne igjen en melodi fra Undertakers’ repertoar: Thor Greni og Eigil Bergs «Nettenes prinsesse», men med ny tekst av Øystein: «Long Distance Man». Ingen generasjonskløft her. Ringen var sluttet på en god måte. Og Eigil Berg var mannen bak New Jordal Swingers. Ikke mer å si. Ting går i sirkler og gjentar seg, men blir litt bedre for hver gang. Og BigBang satset enda høyere og kom med «Girl in Oslo» tidlig året etter. Resten er historie.

Jan Eggum
Musiker

Medvirkende:
Øystein Greni (gitar, vokal)
Erik Tresselt (bass)
Martin Horntveth (trommer)

Produsent:
Nils B. Kvam

Øvrige medvirkende:
Christer Engen, Knut Schreiner og Vegar Bakke